Da har vi nettopp lagt ut bilder fra turen til Skage forrige helg. Her er noen av de.
Og her er alle sammen:
Planen var å være i bakken til den åpenet. Men noen (Gunn Marie, ikke Dan) var trøttere enn planlagt. Turen ble derfor utsatt et par timer. Været var kjempebra også i dag så alt lå til rette for en super dag i bakken. Etter et par timer måtte noen (Gunn Marie, ikke Dan) legge inn årene, evt skistavene, og ta turen hjemover. Skituren dagen før satt i noe hardere enn først ventet.
Mens undommen var i bakken, gikk de andre, dvs gamlingene, på skitur. Hele 3,2 km. ble tilbakelagt på den lange ferden.
Alt i alt må vi si oss veldig fornøyd med turen. Vi håper at neste år blir vi invitert med på påsketur! God påske!
Endelig kom påskeværet vi hadde bestilt!
Dagen ble starta med skitur. Dan og Pål imponerte med sin deltakelse, men utholdenheten var det litt verre med så de kasta inn håndkledet så snart sjansen bød seg! Etter å ha tatt av noen lag med ull måtte Svein, Silje og Gunn Marie bevare æren og fortsette på en liten tur til. Etterhvert som vi gikk ble turen bare lengre og lengre. Det som skulle være en kort tur endte opp med å bli nesten to mil med kun tre klementiner, litt klister, nada penger og plenty gnagsår som balast. Heldigvis fant Svein noen kronestykker i sokken som holdt til noen etterlengtede dråper saft. Vel tilbake på hytta fikk de høre at en redningsaksjon var nært forestående.
Vi var så heldig å finne en grill ute på verandaen og den kunne vi ikke la stå ubrukt. Med grill-sjef Navestad i spissen ble det kokkelert pølser ala brent.
På kvelden var det ungdommen sin tur til å stå for maten mens de voksne (les:gamlingan) ble forvist til hemsen. Straffen var lite streng, det hørtes latterbrøl utover hele Trysil mens “Lange flate baller” ble sendt. Etterkvart ble biffen ferdig og ble serdeles godt mottatt. Lisbeth holdt på å få sjokk og måtte sette seg ned for å ikke gå i gulvet.. (Dan lager tydeligvis ikke så mye middag når han er hjemme på Skage).
Ungdommen var tidlig oppe for å teste ski og snowboard i bakken. Det startet dårlig med ganske mye regn men det tok seg heldigvis opp etterhvert. Vi fikk sømfart hele Trysilanlegget som var gigantisk. Gunn fant tilslutt også en heis hun likte meget godt. Den hadde nemlig innlagt varme i setet. Etterhvert tok vi turen hjemover. Det ble noe tyngre for noen enn for andre. Dan som stod på ski måtte nemlig skyve de som stod på snowboard hele veien hjem pga mangel på bakker og fart.
Da vi kom hjem var det på tide å teste badstuen og boblebadet. Badstuen var noe kald sden fyringsmesteren hadde bommet grovt med innstillingene på ovnen. Vi ble sittende der en god stund i meget varme 30 grader… Midaggen ble servert noe tidligere enn først antatt vi måtte derfor avbryte den heller kalde affæren. Vi gikk opp til middag og bestemte oss for å gå ned igjen når varmere tider var kommet.
Til middag fikk vi servert laks ala Navestad. Det gikk som det måtte gå. Svein spiste nok en gang alt for mye. Han hadde vist nok gått så langt over streken at han ikke så den lenger.
Turen gikk så for Pål og Dan ned i badstuen igjen. Denne gangen var det andre boller. 85C gjorde susen!
Kvelden ble avsluttet rundt stuebordet med konjakk og vin. Det ble da besluttet at vi måtte skrive i gjesteboka på Grande siden. Her ble det diktert i øst og vest. Resultatet var at hytta skulle plukkes ned og settes opp ved Namsen. Mens resten av gjengen var i det poetiskehjørnet satt gamlekara oppe på hemsen og tømte etterhvert en hel konjakkflaske.
Påskeværet som var bestillt kom dessverre ikke i dag. Vi våknet opp til en mørk og stormfull aften. Skiene ble derfor glatt byttet ut med badebukse og bikini. Turen gikk til badeland. Det var heldigvis ikke like mye action som for typene under.
Mens ungdommen var på badeland, mimret den eldre garde på skimuseet om gamle dager. De hadde en skihoppingsimulator, og det tok ikke lang tid før Svein og Terje hadd hivd jakkene og seg selv utfor stupet. Svein imponerte med 1., 2., 3., 4. og 5. plassen i konkurrasen. Vi har enda ikke fått for øre hvordan det gikk med Terje. Det er mulig at han ligger igjen i overrentet og at det er derfor vi ikke har hørt noe fra den kanten.
Mens mannfolka hadde sitt å stri med i hoppbakken benyttet damene anledningen til å slå an en prat med den evig unge Bjørn Dælie (på storskjerm kom det fram etterhvert).
Etter å ha vært spredd for alle vinder samlet vi oss ved middagsbordet. Lisbeth var den første som hadde ansvaret for middagen. Det ble servert kalkun, valdorfsalat og fløtesaus. Slik som det er vanlig på julaften på Skage. Maten falt i smak og vi ble utslått hele gjengen etter muligens å ha overspist en smule. Etter middagen ble konjakflaskene sprettet nok en gang. Konjakken stod i stil med omgivelsene, kun den beste X.O. ble nytt av fiffen på Trysilfjellet.
Mens noen tok ansvar for konjakkdrikingen tok Gunn Marie og Silje ansvar for å finne ut hvor alpintanlegget lå i forhold til hytta. De la derfor ut på en kortere skitur slik at vi var godt forberedt til morgendagens tur i bakken.
Vi var skikkelig heldige med trekningen for firmahytta og vant del 2 av påsken. Vi bestemte oss for å blande romsdalinger og trøndere for første gang. Dette er historien om dette sosiale eksperimentet.
Dagen startet tidlig både i Oslo (Gunn Marie og Dan), Gossen (Randi og Terje), Skage (Lisbeth og Svein) og Trondheim (Silje og Pål) denne onsdagsmorgen. Hele hurven skulle kjøre til Trysil. Vertskapet ankom først og rakk å ta seg en høneblund på hytta før gjestene inntok palasset. Det var viktig for vertskapet å sjekke ut forholdene før gjestene fikk slippe til. Vi ble etterhvert vekket da Gossingene ringte oss. De hadde da stått en god stund utenfor å slått “ferrbrilsk” på dørbjella. De kom seg fram uten om og men. Verre var det for trønderene.
I kjent trønder stil var de noe treigere. Når de først hadde kjørt så langt ville du “utforske” området litt. De tok av på første og beste avkjørsel da de kom til Trysil, og havnet helt på vidda. De måtte til slutt innse at de hadde havnet noe feil da snøen gikk over skjermen på Pål sin bil. Det er ingen skam å snu! Og snu gjorde de slik at de var på rett kjøl igjen. Men, det de ikke hadde regnet med var sabotasjen fra svigerdatter Gunn Marie… “Kjør helt på toppen” runget det i telefonen. De skjønte at det var ugler i mosen da de hadde kjørt så langt opp at det begynte å gå nedover igjen uten noen hytte i sikte. Etter en ny snuoperasjon havnet de tilslutt i riktig.
Kvelden ble avsluttet med krabbemåltid og prat rundt bordet. Ferien var i gang!
Anne inviterte oss opp til Tromsø og siden Gunn Marie aldri har vært lengre nord enn samvirkelaget på Skage måtte vi jo slå til på det. Turen gikk til Gardermoen rett etter jobb på fredag. Da vi var framme i Tromsø var det tydelig at noen hadde kledd seg som søringer (uten å nevne navn). Etter å ha kommet hjem til Astri og Rudi bestilte vi den obligatoriske Yonas pizzaen. Planen var å ta det rolig første kveld, men det gikk ikke helt etter planen. Med litt selskap og noen flasker rødvin på bordet gikk tida fort.
Lørdag startet vi dagen med frokost på Blå Rock med motorhead-burger. Etter å ha satt til livs litt ku ble Gunn vist litt rundt i Tromsø sentrum, mini-siteseeing. Resten av gjengen kom også til byen etterhvert og vi bli sittende på Gründer å skravle helt til det var pizzatid tilbake på bootcampen. Kvelden ble avsluttet med en “liten” fest. På søndag var vi invitert hjem til Anne som stillte opp med selvskutt bambi. Dyret smakte særdeles godt, all ære til både kokken og jegeren.
31. jan – 01. feb var det duket for kickoff på Rauland. Vi var oppe tidlig på lørdag (kl 0500!) for å kjøre til Rauland. Vi kom noe senere enn resten som reiste på fredag da Dan hadde vært i Tromsø og holdt foredrag for informatikkstudentene på Universitetet dagen torsdag og fredag. Været var aldeles nydelig og bildene taler for seg selv.
Lørdag startet med faglige samlinger før turen gikk rett i bakken. Dan stod på ski for første gang på 10 år, imponerende nok, uten å tryne en eneste gang. han stoppet ikke med det. Gunn Marie måtte jo selvsagt parkeres. Etter et par timer i bakken var det tid for teambuilding aktiviteter etterfulgt av afterski. Kvelden ble avsluttet med middag og fest!
Søndag våknet vi til nok en dag med blå himmel og strålende sol. Vi rakk et par timer i bakken før turen gikk tilbake til Oslo igjen.
Søndagen startet vi tidlig, for oss å være i hvert fall. Vi var oppe å spiste frokost på Observation lounge klokken halv åtte. Vi fikk dermed med oss ankomsten til Kiel fra første seterad mens vi spiste frokost.
Etter å ha forlatt båten for å utforske Kiel klarte Gunn Marie raskt å peile seg inn på nærmeste shopping center. Det Gunn Marie hadde glemt i farten var at det var søndag, og skuffelsen var vanskelig å skjule. Dan på den andre siden hadde små problemer med å håndtere den lille “set back”‘en. Etter mye vindushopping fant vi oss et koselig konditori hvor vi nøt tyske kaker og cafe latte.
Er det noen som er sur for at butikkene er stengt?
Kalde etter å ha trasket gatene til Kiel opp og ned gikk turen tilbake til båten, nærmere bestemt boblebadet! Her var det noe for enhver. To sklier, tre boblebad og en “vanntunnel”. Sander burde hvert her 
Gamle som vi er (noen gamlere enn andre) skrumpet huden inn og vi tok turen til båtens burgerbar. Her nøt vi en aldeles nydelig burger i kjent mac’ern stil.
For å lade batteriene til jobb dagen etter tok begge to inn på spa. Der ble det 75 minutter med ren luksus på begge av oss. Tiltross for at Dan’s “verste” mareritt inntraff. Ikke nok med at han fikk en mannlig massør, men i tillegg en meget feminin mannlig massør. Gunn Marie husker enda blikket hun fikk fra Dan før han ble tatt med på bakrommet…
Da vi var så godt i gang med luksusen var det bare å kjøre på. Vi inntok båtens gourmet resturant og bestillte hver en syvretters. Maten var helt nydelig. Dessverre grunnet uforutsette hendelser (båtens bevegelser) måtte måltidet avbrytes etter den sjette retten. Vi stakk derfor rett til køys begge to, noe klein begge to.
The end.
Gunn Marie var heldig nok til å få gavekort fra Color Line i julegave (Gunn Marie er innleid hos Color Line) på Magic eller Fantasy båtene. Gavekortet måtte benyttes innen utgangen av februar. Det var derfor bare å kaste loss etter at vi kom hjem fra juleferien. Bortskjemt som Gunn Marie har blitt i julen var det selvsagt kun Color Suite som gjaldt (Dan var heller ikke vond å be).
Vi møtte opp på havna like etter klokken tolv. Det første som skjer er at vi får trekke kølapp. Og da er det selv sagt egen lapp for de med 5-stjerners lugar. Sniking i køen kan vi bli vant til! Etter innsjekking stakk vi opp på VIP-lounge. Etter å ha tatt livet ganske med ro der kom en person fra Color Line og geleidet oss inn på båten før alle de andre slapp ombord.
Rommet var det heller ikke noe å si på som hadde egen stue og et stort bad. Gratis mini-bar er heller ikke å forakte! 
Etter å ha wow’et over rommet en stund stakk vi opp i 15′ende etasje og satte oss i observation lounge for å få med oss utfarten fra Oslo. Det ble etterhvert ganske folksomt da flere tydligvis tenkte samme tanken.
Da vi hadde passert Drøbak stakk vi ned i tax free shopen. Dans fangst var bla to flasker konjakk, Martell Cordon Bleu og Courvosier Initiale Exstra. Mens Gunn på sin side tok ansvar for sprudlevannet. Det ble kanskje heller mye sprudlevann da mannen i kassa lurte på om Dan hadde fridd? Dan kan forsikre at ikke noe har skjedd, enda?
Ut i åpent farevann kom vi også etterhvert. Noen taklet det bedre enn andre. Dan viste seg fra en heller spak og bleik side etterhvert. Middagen på resturant a la carte ble derfor avlyst grunnet sykdom. Sykemelding måtte heldigvis ikke framlegges for sjefen (red. adm. les Gunn Marie). “Uværet” varte heldigvis ikke mer enn ett par timer og det er rapportert at Dan er nok en gang i god form.
To be continued…
